Eg fikk meg en liten tur i skogen i dag etter jobb. Det var veldig deilig, stille og idyllisk, bare avbrutt av pust og pes fra undertegnede. Turen tok ca 1 1/2 t og eg gikk og jogga vekselvis. Man kan jo kalle det intervalltrening, men sannheta e at eg ikke klare å jogge så langt i strekk. Det høres litt bedre ut med intervall :-).
Det kom sne for to daga siden og stian i skogen va ikke brukt veldig mye. Underlaget va veldig løst og veldig tungt å trakke i. Eg følte egentlig at det gikk greit, eg jogga innimellom og fikk pulsen virkelig opp. Låran fikk virkelig kjørt seg i oppoverbakke på det underlaget.
På slutten av økta e va det en veldig lang og bratt oppoverbakke som eg før har brukt å ta pause i midtveis. Det klarte eg å unngå no. Eg va veldig fornøyd da eg sprutrød og tungpusta såg toppen. Gleden dalte imidlertid litt da en gaselle av en dame kom JOGGANES forbi meg i oppoverbakken MED sekk på ryggen!! Eg blei rett og slett parkert!
Men eg skal også klare å jogge opp den bakken der iløpet av 2014!!
Trur det e viktig å bruke de ordan som motvere en til å fortsette. Seinere får man ta sånn pirk. :P Kjipt å møte på sånne allerede spreke folk. Miste litt piffen av det. Men drit i det! DU klarte en bakke uten pause som du ikke før har klart! Godt jobba! :)
SvarSlett